Ultramafiske bergarter har høyt innhold av jern og magnesium, men lite kalsium. På slik berggrunn blir det ofte ganske grunnlendt fordi det kun er noen få karplanter som trives med den spesielle jordkjemien. Under sommerens feltarbeid med arearepresentativ naturovervåkning (ANO) kom vi over et område med peridotitt i Russelvdalen ved Langfjorden i Alta. Peridotitt er en av de bergartene som klassifiseres som ultramafisk, og den er lett gjenkjennbar med sin rustrøde forvitringsfarge. På nordsiden av Langfjorden er det flere forekomster av peridotitt. Her er noen av artene vi fant som vokste i det spesielle miljøet.






Grønnburkne vokser over hele landet på kalk- eller magnesiumrikt berg. Grønnburknene som vokser på magnesiumrik grunn skiller seg noe ut fra grønnburkner som vokser andre steder. Bladene er gulere og kortere, med breiere finner, og de vokser tørt og i full sol, mens grønnburkne vanligvis trives best skyggefullt.






Tuearve er 3-10 cm høy og vokser i tette, lysegrønne tuer i fjellet nord fra Ringsaker, Hjartdal, Bykle og Hjelmeland. Bladene har utydelig nerver og stengelen har dun- og kjertelhår. Blomstene vokser som oftest to og to i enden av stengelen og har hvite kronblad som er litt lengre enn begerbladene. Tuearve er særlig vanlig på magnesiumrik grunn.






Skredarve er 2-5 cm høy, og vokser i løse tuer med nedliggende stengler. Jordstengler mangler og bladene har utydelig midtnerve med noen kanthår. Den vokser i fjellet over hele landet på baserik grus og rasmark, og av og til på magnesiumrik grunn som her.







Dvergarve er en sjelden (kategori EN på rødlista), liten (1-3 cm) og snau plante med krypende, bleike jordstengler. Kronblad og begerblad er like lange. Dvergarve vokser på fuktig, baserik og ofte magnesiumrik grunn nord i landet og Arktis.






Snauarve er en av tre underarter av fjellarve som finnes på fastlandet av Norge, og finnes i fjellet fra Telemark og nordover. Den er omtrent helt snau, og har små underjordstengeler. Den vokser i fuktig hei, gressmark og ved vannkanter, men kan også vokse i tørr serpentingrus og i rasmark.







Blårapp har stive, ofte bøyde strå og er gråblå i fargen. Den har 1-3 leddknuter og kan skilles fra lundrapp blant annet ved at det øverste bladet på blårapp oftest er plassert nedenfor midten av strået. Finnes over hele landet på tørr, åpen grusjord, berghyller og rasmark, og gjerne kalkrikt.







Rødberglav har mørkere rødfarge enn vanlig messiglav, og vokser ofte på magnesiumrike bergarter som gabbro og diabas i tillegg til ultramafiske bergarter og karbonat. Den er også vanlig i fuglefjell.




Personvern